Nr 19  2008 sid. 135–144

  PSYKODYNAMISK
KORTTIDSPSYKOTERAPI
MED UNGDOM – STPP

Randi Ulberg

    Förstasidan

    Tidigare nummer

    Kommande nummer

    Efterbeställning

    Manusregler

    Redaktionen

    Kontaktpersoner

    Sök

Randi Ulberg, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og psykiatri, med videreutdanning i psykoterapi med barn, ungdommer og voksne samt psykoterapiveilederutdanning er overlege ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Holmestrand, Psykiatrien i Vestfold og er tilknyttet Institutt for Psykiatri, seksjon Vinderen ved Universitetet i Oslo. Psykodynamisk korttidspsykoterapi hviler på grunnleggende psykodynamiske prinsipper og vektlegging av ubevisste prosesser. Empirisk forskning på voksne, peker i retning av at bruk av denne teknikken er positiv, spesielt i forhold til mennesker med store relasjonelle vansker. I psykoterapiveiledning vil fokus på avslutning stå sentralt.

Innledning

Depresjon og angst blant ungdom er en hyppig henvisningsgrunn til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Jeanneau & Winzer, 2007). Medikamentell behandling gis i enkelte tilfeller, men de vanligste behandlingsformene for depresjon og angst er psykoterapi hvorav kortvarig psykodynamisk orientert individualterapi (Høglend, 1990) er en ofte valgt terapiform. En psykodynamisk teoretisk orientering er hyppig blant terapeuter (Lewis, Dennerstein & Gibbs, 2008).

Det er gjort få effektstudier av psykoterapi i forhold til ungdom (Kazdin, 2004) og det finnes lite empiriske forskning på hva de virksomme komponentene i psykodynamisk psykoterapeutisk behandling er. Derfor vet en lite om hva som faktisk bidrar for den enkelte ungdom når det gjelder symptomlette og strukturell, dynamisk endring. Imidlertid synes tilnærmingsmåten å ha stor nytteverdi for mange ungdommer (Jeanneau & Winzer, 2007).

Dannelse av hensiktsmessige og uhensiktsmessige følelsesmessige mønstre

Sentralt i psykodynamisk psykoterapi er vektleggingen av menneskets ubevisste mentale liv.

Personlige følelsesmessige mellommenneskelige- og indre personlige mønstre (objektrelasjoner) blir til i samspill med de første viktige menneskene i livet (Gabbard, 2004). Når barnet blir forstått og møtt av omsorgspersonene, danner det gode og stabile indre bilder både i relasjon til seg selv og i relasjon til andre. Dessuten dannes gode bilder om samspillet mellom barnet selv og andre mennesker. Disse bildene og mønstrene som forstås i et utviklingsperspektiv, kan bli faste og vil resten av livet prege personens bilde av seg selv og andre og av seg selv i forhold til andre samt bli til repeterende handlingsmønstre. Noen av mønstrene og bildene er hensiktsmessige mens andre er mindre hensiktsmessige og sågar til direkte hinder for livsutfoldelse og styringsmulighet i eget liv. I tillegg kan de vonde indre bildene gi lav selvfølelse eller andre psykiske symptomer.

Den psykoterapeutiske prosess

En måte å forandre mønstrene, de indre relasjonene og bildene på, er å bruke tid på å forstå dem f.eks. gjennom kortvarig individuell psykodynamisk psykoterapi (Gabbard, 2004; Høglend, 1990; Piene, Auestad, Lange & Leira, 1983). For at selvobservasjon skal være en reparerende prosess, er terapeutens tilstedeværelse og følelsesmessige forståelse av essensiell betydning. I psykodynamisk psykoterapi møtes og interagerer ungdom og terapeut med hvert sitt unike subjekt i et meningsfullt samspill.

...

Copyright: Allt material © MELLANRUMMET
Mångfaldigande av innehållet är enligt lagen om upphovsrätt förbjudet utan skriftligt medgivande av redaktionen. ISSN 1404-5559. Utgiven av Mellanrummets Vänförening

2011-10-29

Webbmaster