DET VAR IKKE BARE LEK, Anne Grete Hersoug

Nr 23 2010 sid. 105–119

DET VAR IKKE BARE LEK
– en psykodynamisk barneterapi

Anne Grete Hersoug

Förstasidan

Anne Grete Hersoug, Dr Philos, er spesialist i klinisk psykologi med intensiv psykoterapi, og er utdannet som psykodynamisk barne- og voksenterapeut. Hun arbeider med forskning på psykoterapi ved Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo, og har en privat psykoterapipraksis.

Bakgrunn

Terapiens hovedfokus var å bearbeide en fastlåst indre konflikt som følge av tidlig incestproblematikk. Gutten, her kalt Holger, var 9 år da terapien startet. Terapien varte i 4 år. Sentralt i terapien var en uløst konflikt mellom behovet for å bli stor, maskulin, med drifter og ansvar, og på den annen side behovet for å være liten, uskyldig, fri for ansvar og uten problematiske driftsimpulser, som var tryggere. Temaene hadde sammenheng med de tidlige incestopplevelsene. Han opplevde å stå overfor ’det umulige valget’, mht maskulin kjønnsidentitet og seksualitet. En rekke detaljer om bakgrunn, livssituasjon og terapiprosess er anonymisert og endret slik at det ikke skal være mulig å knytte terapibeskrivelsen til bestemte personer. Det overordnede perspektiv her er å belyse de psykodynamiske sider ved en terapiprosess.

Bakgrunnsopplysninger

Holger bodde sammen med sin mor en eldre bror og søster. Da søsteren betrodde moren om incest-forholdet til faren, eksploderte hun i raseri og kastet mannen ut av huset. Det ble et brått og totalt brudd i kontakten med faren. I starten opptrådte han på telefon slik at de opplevde det som telefonterror. Faren var ikke lenger en omsorgsperson, og mor og barna utviklet en felles skrekk for han, slik at han fremsto som farlig. Holger var sterkt bundet til mor, meget lojal overfor henne, og tok avstand fra faren, slik de andre gjorde. Han var 5–6 år da incest-forholdet til faren pågikk, og ble vurdert som terapitrengende, men ikke i behov av akutt hjelp. Han hadde magesmerter og ble lett småbarnslig og krevende overfor moren. Han trakk seg regressivt tilbake når han ikke mestret situasjoner og bruke ofte en sutteklut til trøst. På skolen ble han mobbet for å være ”dust”, og tok seg svært nær av det. Når knuffing oppsto, observerte de voksne at han selv subtilt provoserte til det, men sitt eget bidrag greide han ikke å se, og ville ikke snakke om det. Han hadde problemer med å etablere gode forhold til kamerater.

Første år i terapien

Slumrende impulser og affekter
De første fire timene var en lekeobservasjon. Ved første møte med terapeuten fremsto Holger som lite verbal (dette vedvarte gjennom terapien). Lek ble derfor hans viktigste middel til å formidle seg, og han utrykte seg godt både på mikro- og makro-plan. I første time fremstilte han et fortettet bilde av sin situasjon: i et hjørne i sandkassen bodde en gravemaskinfører som ble hentet og kjørt til sykehus av en ambulanse. Han så ut til å ut-trykke både noe om han selv og faren: Behov for hjelp. Noe hos han var sykt og måtte behandles. Holgers problemer ble knyttet til faren gjennom identifikasjon som syk og hjelptrengende. Andre elementer i leken viste at det som hadde med maskulinitet og driftsliv å gjøre, var emosjonelt ladet og involverte både truende følelser og sykdom. Man måtte ha riktig kode for å komme inn på et område han hadde avstengt i sandkassen – et bilde på hans forhold til egne avstengte følelser, som terapien kom til å dreie seg om.

...

Copyright: Allt material © MELLANRUMMET
Mångfaldigande av innehållet är enligt lagen om upphovsrätt förbjudet utan skriftligt medgivande av redaktionen. ISSN 1404-5559. Utgiven av Mellanrummets Vänförening

2011-10-29

Webbmaster