|
Nr 23 2010 sid. 145
|
|
|
Dette introduksjonsverket til psykoterapi har vært omtalt som en en klassisk tekst. Introduction to Psychotherapy er beregnet på lesere som studerer psykologi, psykiatri eller sosial konsultasjons- og rådgivningstjeneste, spesialiserer seg innenfor disse fagene eller videreutdanner seg i psykoterapi. Bokens innhold er delt inn i følgende deler: Forord til alle utgaver, Del I om psykodynamiske prinsipper og Del II om psykodynamisk praksis. I forordet til den foreliggende utgaven peker Anthony Bateman på at praksis og organisering av psykoanalytisk psykoterapi samt behovet for psykoterapeutisk opplæring har endret seg betydelig de senere år. Han har derfor under revisjonen både videreført vektleggingen av kjernebegreper i psykoanalytisk terapi samtidig som en del nye temata og kontroverser relevant for dagens praksis er inkorporert. Han vektlegger at forskning på betydningen av tilknytning og barns utvikling ofte bekrefter tidligere psykoanalytisk teori. Mentaliseringsbegrepet, tilknytningsteori og neurobiologiens betydning for psykoterapeutisk praksis omtales. Betydningen av terapeutisk allianse samt psykodynamisk behandling av personlighetsforstyrrelser har fått en plass. Han drøfter dessuten behovet for empirisk forskning på effekt av psykodynamisk psykoterapi og framholder at når ”gullstandarden” innen empirisk forskning, randomiserte kontrollerte studier appliseres, har det ofte kastet et gunstig lys over effekt og behandlingsmekanismer i dynamisk terapi. Del I tar for seg psykodynamiske prinsipper og deres historiske bakgrunn. Grunnbegreper i psykodynamisk tenkning har fått hvert sitt kapittel: Konflikt rundt uakseptable aspekter av selvet framheves som et sentralt psykisk fenomen. Kapittelet omtaler den historiske utviklingen av begrepet, men også viktige avgrensninger f.eks. hvordan enkelte organiske tilstander kan påvirke en persons opplevde konflikter. Konfliktbegrepet omtales edruelig og advarer også mot å overfortolke ved en del psykiatriske lidelser. Ubevisste prosesser er en hjørnestein i psykodynamisk forståelse. Begrepet historiske utvikling omtales. Manifestasjoner som drømmer, kreativitet, hysteriske symptomer og samfunnsmessige fenomener hvor det ubevisste spiller en rolle drøftes. Angst og psykisk smerte beskrives med utgangspunkt i hvordan disse fenomenene påvirker vår bevisste oppfatning av oss selv. Betydningen av forsvarsmekanismer som undertrykking av følelser, benektning, projeksjon, reaksjonsdannelse, rasjonalisering, konversjonsfenomener, forskyvning, regresjon, depersonalisasjon og sublimering beskrives kortfattet teoretisk, men formulert slik at det gir kliniske relevans. Også motivasjonell drive har fått et eget kapittel. Akkurat dette avsnittet har stort sett historiske referanser og ingen nyere drøfting. Utviklingsfaser er omtalt fra flere ”klassiske” teoretiske vinkler tross de relativt få sidene som er avsatt til temaet. Også nyere kunnskap har fått en plass. Kapittelet om tilknytningsteori er utfyllende og har inkorporert både teoretisk og empirisk kunnskap. Det pekes på at tilknytningsmønster har betydning for den psykoterapeutiske allianse. ”Models of mind” er et interessant avsnitt hvor flere innfallsvinkler til forståelse av psykologisk fungering presentere: Freud’s super-ego, ego og id-modell, objektrelasjonsteoretisk forståelse, hvor betydningen av relasjoner og interpersonlig fungering drøftes. Terapeutisk relasjon tar opp emner som terapeutisk allianse overføring, motoverføring og mentalisering. Del II tar for seg forskjellige former for applisert psykoanalytisk terapi samt behandlingsforskning. Nivåer og arenaer for hvor psykoanalytisk inspirert terapeutisk aktivitet foregår, eksemplifiseres og diskuteres. Psykoanalytiske prinsipper brukt i gruppeterapi, familieterapi, innenfor sosialt arbeid blir behandlet. Interessant er det også at betydningen av et dynamisk begrep som det ubevisste og dets betydning innenfor kognitiv terapi drøftes. Vurdering av egnethet for terapi beskrives ut fra nyere forskning og erfaring; at de pasientene som man tidligere ikke antok ville profittere på dynamiske terapiformer, likevel gjør det. Således er behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelser omhandlet i et eget kapittel. Behandlingsforskning har fått god plass, og det er framholdt at også dynamiske terapiformer etter hvert har fått et rimelig godt empirisk grunnlag ikke minst når det gjelder terapi av pasienter man tidligere ikke trodde hadde nytte av innsiktsorientert behandling. Imidlertid må det bemerkes at nyere studier på individuell psykoanalytisk orienterte terapier fra Norden både Finland, Sverige og Norge ikke er nevnt. Det er en svakhet ettersom denne forskningen står sterkt i alle de tre nevnte land og er internasjonalt anerkjente. Vurdering av bokenBoken tar for seg de sentrale begreper i psykodynamisk terapi. Begrepenes historiske utvikling beskrives lettfattelig og oversiktlig og føres fram til en moderne forståelse som bidrar til at de framstår som klinisk relevante og praktiske begreper. Bateman synes å ha lykkes i sitt forsett med å vektlegge barnets utvikling. Tilknytningsteori er tatt inn og har fått et eget kapittel. Utfordringer knyttet til empirisk forskning diskuteres, men mangler referanse til sentral nordisk forskning på området. Boken framstår som en oppdatert og solid innføring i psykodynamisk teori godt forankret i utviklingen av tidligere samt i nyere klinisk praksis.
Randi Ulberg ...
|
|
||
|
Copyright: Allt material ©
MELLANRUMMET 2011-10-29 |
