|
Nr 23 2010 sid. 148 |
|
|
Child Psychotherapy and Research tar for seg en god del av den nytenkende forskningsaktiviteten som for tiden foregår innen psykoanalytisk barneterapi. Hovedfokus er hvordan effekten av psykoterapi kan måles. Flere internasjonalt anerkjente, i hoved sak engelseke, forfattere har gitt sine bidrag. Bokens undertittelen ”New approaches, emerging findings”, fanger i seg selv opp de dilemmaer og utfordringer som finnes på feltet. Gode kliniske og empiriske studier eksemplifiserer viktigheten og berettigelsen av psykoanalytisk orientert psykoterapi for barn og ungdom. Samtidig framgår det tydelig at foreliggende empiriske forskningen foreløpig er begrenset. Bridagsyterne beskriver et bredt spekter av innfallsvinkler til hvordan effekt av psykoterapi kan måles. Forskjellige tilnærmingsmåter med både kvalitativ og kvantitativ design omhandles og både prosessforskning og forskning på behandlingsresultat eksemplifiseres. Boken illustrerer den forandrede kontekst psykodynamisk psykoterapi eksisterer innenfor. Foruten introduksjonen ved redaktørene, er boken delt inn i fire deler. I den første delen beskrives filosofiske, teoretiske, historiske og politiske forhold som påvirker behandlingstilbudet for barn og ungdom og hvordan forskning kaster lys over forskjellige kliniske fenomener. Peter Fonagy har skrevet et inspirerende kapittel hvor en av hans påstander er at forskere innefor barne- og ungdomspsykoterapi må arbeide i et ingenmannsland hvor mistenkeliggjøring møter arbeidet både fra klinikere og andre forskere. Deretter følger et kapittel av Michael Rustin om utviklingslinjer i kliniske inspirert teoribygging. Bokens andre del tar for seg psykoterapiprosessforskning og omtaler metoder for å ivareta den psykodynamiske kompleksiteten i en kasuistisk beskrivelse. Eksemplene har til dels lav generaliserbar verdi. Imidlertid skiller den svenske forfatteren Gunnar Carlberg seg ut med en viktig artikkel om endringsprosesser i psykodynamisk barnepsykoterapi sett fra terapeutens ståsted. Her er det en god oppsummering av relevant litteratur og oversiktlig beskrivelse av studien uten at detaljrikdommen blir overveldende. Tredje del tar for seg forskjellige måter å måle behandlingsresultat og effekt av barnepsykoterapi. Først er en naturalistisk studie beskrevet. Kravene til generaliserbarhet i klinisk praksis står sterkt, men metoden tilfredsstiller ikke de krav som skal til for å være grunnlag for evidensbaserte retningslinjer. Deretter beskrives en randomisert studie som imøtekommer mange av de krav som stilles til moderne psykoterapiforskning. Her er pasientene tilfeldig fordelt til individuell psykoterapi og familieterapi. På den måten blir to terapeutiske metoder sammenliknet. En artikkel om langtids oppfølgingsstudien ved Anna Freudsenteret i London er et metodologisk viktig bidrag selv om som forfatterne selv peker på, andelen pasienter som er med i oppfølgingsundersøkelsen er liten tatt i betraktning av antallet nå voksne mennesker, som hadde fått psykoterapeutisk behandling ved senteret (34/763). Et kapittel omhandler også måleredskapet ”The Hopes and Expectations for Treament Approach (HETA)”. HETA beksrives som mulig å inkorporere i evaluering av behandling i klinisk praksis. Kapitlene representerer sentrale studier, men framstår nesten som et tilfeldig utvalg av behandlede lidelser og studier og illustrerer dermed at det finnes et stort empirisk forskningspotensiale. Fjerde del i boken tar for seg tilgrensende fagfelt som er fruktbare premissleverandører for forskning på barnepsykoterapi slik som utviklingspsykologi, neurovitenskap og sosiologi. Vurdering av bokenBoken synes å greie det den intenderer, nemlig å gi et overblikk over viktige bidrag til forskning på psykoterapi for barn og ungdom. Det kan synes som om rammene i Storbritannia har flere fellestrekk med rammene for psykodynamisk barne- og ungdomspsykoterapi i Skandinavia. Med et hederlig unntak, er alle bidrag av brittisk opprinnelse. Boken demonstrerer med all mulig tydelighet at selv om mange gode studier faktisk er rapportert, er bidragene enkeltstående og danner ikke enda en sammenhengende empirisk basis. Første del er interessant, inspirerende og skrevet i et lettfattelig språk. Bortsett fra Carlbergs kapittel, er andre del om prosessmetodene til dels svært komplekse og med forstyrrende stor detaljrikdom. Dette kan kjede leseren. Tredje del representerer et godt utvalg av studier som representerer forskjellige metodologiske forskningsmetoder og den avsluttende delen om tilgrensende fagdisipliner bidrar til et utvidet perspektiv. Kapitlene er lett tilgjengelige og godt lesbare. Boken anbefales for å få et innblikk i empirisk forskning på feltet. Spesielt anbefales redaktørenes introduksjon, Peter Fonagys kapittel om forskning i barnepsykoterapi samt Gunnar Carlbergs velskrevne kapittel. Randi Ulberg
|
|
||
|
Copyright: Allt material ©
MELLANRUMMET 2011-10-29 |
